EN HEDERSKAR FOR LIVET

Lørdag døde Øyvind Furuly, 102 år gammel. Øyvind spilte KFUMs første fotballkamp i 1946 og har vært en trofast KFUM-kamerat siden han ble del av klubben for 80 år siden. 

Les Esten O. Sæther minneord om Øyvind Furuly.

Det er ikke mange fotballgutter som får lov til å følge klubben sin tett til de blir over 100 år. Øyvind Furuly fikk oppleve dette, og han delte raust av all denne gleden over et langt og godt klubbliv i KFUM-kameratene.

Sånn var Øyvind de siste årene også selve symbolet for det vi ønsker for alle i Kåffa. At dette fellesskapet uansett hva som skjer på og utenfor fotballbanen, får lov til å bli klubben din for livet.

Seinest denne sesongen satt derfor en godt voksen Øyvind midt i klubbstua på veterantreff, og fikk gode ord og en varm klem av fotballpresident Lise Klaveness. Gleden over slike lange, trofaste idrettsliv smitter over klubbgrenser. Den dagen ble det rørende for sjefen for norsk fotball å se den 102 år gamle hederskaren omgitt av sine egne klubbvenner.

I antall var ikke de vennene så mange da Øyvind Furuly spilte på KFUMs første A-lag i fotball på 1940-tallet. Der ble han en del av en ganske liten kameratflokk som de neste tiårene tok vare på hverandre og sin nye idrettsklubb..

Disse unge voksne gutta hadde ikke noe hjemmebane,  garderobe eller klubbhus. Egentlig hadde de bare hverandre, noen ballnett og draktsett, samt gleden over å få drive med fotball i en klubb som prøvde å få til noe mer enn spillet på banen. Først da Øyvind fulgte opp sine egne barn på trening tidlig på 1970-tallet, flyttet KFUM-kameratene til Ekebergsletta og ble etter hvert Kåffa; den store sosiale breddeklubben med all den fine fotballen som vi kjenner i dag.

Da hadde Øyvind for lengst blitt den som passet på at de jevnaldrende rundt ham hadde et fast miljø med trening og andre sosiale samlinger. Der holdt den gamle bankmannen sånn passe bra orden. Det viktigste for disse første klubbmedlemmene ble alltid å være venner; altså det å ta vare på det åpne, trygge idrettsmiljøet som Øyvind Furuly selv hadde fått vokse opp i.

Det er vel helst sånn vi virkelig blir en klubb for livet. Både for oss som får spille videre, og de som har rykket opp.

Til Himmelen.

Les også:
Hyllesten av Øyvind på hans 100-årsdag
Intervju med Øyvind i sesongmagasinet 2017